Jan 28, 2018 Hit: 686 views 0
Hvis du spiller poker, enten live eller poker på nett, så vil det ikke komme som en overraskelse når jeg sier at det er kjedelig. Det er mye repetisjon med noen få spennende øyeblikk.
Gjentakelsen gjør poker kjedelig å se på. Der, jeg sa det. Poker er kjedelig.
Eller, la meg omformulere det. Godt pokerspill – de høye innsatsene hvor de beste spiller mot de beste – er kjedelig å se på.
Ok, det er heller ikke helt sant. Det er virkelig spillerne og deres personlighet som gjør poker spennende eller kjedelig å se på.
Og det virker som at jo høyere innsatsen er, desto mer fokusert er spillerne på spillet. Naturlig nok.
Jeg er fullt klar over at det ikke er spillerens jobb å underholde meg.
Men jeg mener at det er jobben til kringkastingsselskapene å underholde meg. Som et resultat av dette lurer jeg på hvorfor de fortsetter å introdusere mer av samme turneringer på turneringsplanen.
Ideen om å se høye innsatser plassert av spillere som spiller sitt beste er i teorien meget fristende. Deretter får du ni spillere ved et bord som knapt sier et ord.
For meg føles det som om det meste av det originale turneringsinnholdet som produseres er designet for spillerne, da spillere som foretrekker høye innsatser, og ikke for seerne.
Heldigvis har vi spillere som Daniel Negreanu, Phil Hellmuth og Doug Polk. Det er en grunn til at seerne elsker dem. De snakker. De engasjerer seg. De elsker spillet, og det merkes på miljøet rundt bordet.
Bare å ha en av dem ved et bord hjelper ikke. Vi trenger flere. Mange flere.
Det finnes nok av spillere som ligner Negreanu og Hellmuth der ute som er villige til å ta en for laget. De er kanskje ikke de mest kjente eller har de beste ferdighetene, men de har muligheten til å trekke flere spillere til å spille poker.
Alle som elsker spillet og ønsker at det skal vokse, bør gå ut og finne de spillerne og invitere dem til å spille. Det er vanskelig å slutte å se en turnering som har en blanding av store navn og store personligheter med sammenstøtende stiler og et element av det uforutsigbare.
Tenk på Mickey Kraft og sensasjonen han sto for i sommer. Var han den beste spilleren? Nei. Men hans uforutsigbare stil startet en hashtag trend. Det er en grunn til at #makepokerfunagain ble en ting. Og det er fordi vi trenger å gjøre poker moro igjen!
Oppskriften til å gjøre poker moro å se på er ganske enkel. Opprett flere originale arrangementer hvor underholdningen rettes mot seerne.
Hva betyr det? Det betyr å invitere den riktige typen spillere – du vet, den snakkende og hnadlingsorienterte spilleren. Den typen spiller som ikke spiller GTO, eller hvis de gjør det, kan de spille og snakke samtidig. Det betyr også å skape en struktur som tvinger handling.
Det er mange mennesker som bare går og venter på sine femten minutter med berømmelse. Jeg sier vi burde gi det til dem.
Det er greit å erkjenne at spillere og tilhengere ser etter vidt forskjellige ting i en sending. Og det er også greit å lage begge typer innhold. Foruten det å vise god sans for forretninger, er det også fornuftig for spillets helse.
Bunnlinjen er at innsatsen er i seg selv ikke nok til å gjøre poker interessant. Det må være ulike typer spillere som gjør poker interessant. Når man klarer det vil poker få mange nye spillere. Det er da #makepokerfunagain blir #pokerisfunagain.